Hay!

har ikke blogget på 5642 dager så gjør det nå eg.. HEHE!

så ja, i denne tiden jeg ikke har blogget har det skjedd ganske lite... 

I ferien var jeg på kino med noen tanter og en fetter, haha greit koselig xP
jeg har vært litt med Aina og så har jeg savnet Aleksander noe så inn i helvete!
 han har vært i Frankriket i 9-10 dager å har ikke snakket med han før  søndag.
Han skulle jo egentlig komme til meg i vinterferien, men det ble ikke noe av.. :(
Så han reiste til frankriket med faren istedet. jaja, tror han koste seg :*

// hah litt fjortis sier du? 

 

 

---

 

Jeg tenkte at jeg skulle prøve å forklare litt hvorfor jeg ikke er på skolen..
hvis du ikke har fått med deg det, så jeg har altså ikke vært på skolen på
utrolig lenge fordi jeg sliter med personlige problemer..
Vil ikke si helt hva det er for føler det blir litt for personlig, men kan hvertfall
si at jeg har det utrolig tøft.

Jeg vet at det er mange der ute som driter i meg, men hvis du faktisk driter i meg,
hvorfor skal du da absolutt få ett svar på noe som ikke har en dritt med deg å gjøre?  

Jeg er dritt lei av å alltid måtte forklare til deg ting som egentlig er personlig og hvis
jeg ikke forklarer, da tar du den lette veien å sier jeg er for lat å bare gidder ikke å dra på skolen.
At jeg bare gir faen i framtiden min og at jeg bare driter i skolen og de tingene alle normale ungdommer gjør.

Men jeg skal love deg, jeg gir ikke faen, jeg har kjempe lyst til å kunne vokne hver morgen å føle meg klar for å dra på skolen, uten å måtte tenke på noe annet enn at jeg skal sminke meg, kle på meg og stikke til bussen.
Men det er så forbanna umulig.. Jeg klarer ikke å forklare det en gang..
Jeg vet at skole er utrolig viktig og at det har all betydning for framtiden min.. men det er bare så vanskelig..
og det er heller ingen som forstår meg. når vennene mine spør om jeg kommer på skolen dagen etter vet ikke jeg hva jeg skal svare.. Jeg blir bare helt blank.  

De siste dagene jeg var på skolen er jo utrolig lenge siden.. Men jeg klarte ikke å fokusere what so ever.
 det var som å sitte i ett hvitt rom uten dører og vinduer å bare stirre på ingenting.. 

Så jeg måtte egentlig bare ta en pause.. 
Det er sikkert noen av dere som tenker at jeg overdriver, at det ikke kan være så vanskelig og at jeg umulig kan bli hjemme fra skolen i nesten 2 måneder å ikke gjøre noe når resten av klassen går på skolen hver dag, at det bare blir helt absurd.. Greit, er enig med deg. Det er sykt.. men du ser bare utsiden min, du har ikke hørt historien min, du vet ikke hva jeg har vært igjennom. Så hvis du hadde hørt noe av det, kanskje du hadde forstått bedre hvorfor jeg ikke klarer de samme tingene som andre normale folk gjør.

Sånn som jeg er nå vil jeg si at jeg tar på meg en maske hver gang jeg snakker med venner og familie.
Jeg ler og tuller med alt som alle andre, det er på en måte min måte å glemme ting på.. Selvom alt det tunge er inni meg, klarer jeg å le det vekk... utrolig nok, jeg ler det vekk.. 
Så jeg forstår jo at folk blir forvirret når jeg plutselig er i hundre så er jeg nede på minus igjen... men det er bare sånn jeg er, og de fleste andre jenter tror eg? 

Den eneste musikken jeg hører på er deppe sanger..
hører de samme tjue sangene om og om igjen hele dagen.. 

---

 Men så er det jo og de fine sidene i livet mitt, å det er ikke så lenge siden de begynte å dukke opp igjen.
Ingenting ble bedre, men ting ble satt på pause. å jeg klarte å se de små positive tingene i livet. Jeg kan  vell si som så at jeg møtte en fantastisk person som har forandret livet mitt. 

For dere som ikke kjenner meg kan jeg heller si det med ord. 
Jeg møtte en fantastisk person i november ifjord som forandret både meg og livet mitt. 
Det var da verdens snilleste og søteste person du noen gang kunne funnet.
Aleksander ♥  

Han er bare 100% snill. og betyr utrolig mye for meg.

Men han bor da 51,2 mil ifra meg.. det er ikke noe gøy.. :( 

[har lyst å legge ut ett bilde av søtingen men tror ikke han hadde likt det.. men lover, han er digg! :* ]

Jeg synes jo selv at det er helt kleint ka eg skriver.. ser for meg han sitter å leser det med det rare blikket som om jeg var gal.. hihi!

//hihihihi

 

-Ylva ♥